Farger hos Lusitano

Farger hos Lusitano


Selv om den vanligste fargen hos lusitano, er ulike varianter av gråskimmel, finnes det et bredt spekter av mulige fargekombinasjoner hos denne rasen. Under vil du finne en forklaring på hvordan fargegenetikken fungerer, og hva som gir de ulike fargene. 

Hesten på bildet under, er dobbeltgul, men en gentest må til for å vite helt sikkert om den er perlino, cremello eller svartbasert smokey cream. Men lusitanoen kan være skimmel, brun, sort, palomino, rød, blakk, perlino og cremello, for å nevne noen.


Før vi går konkret inn på hva som gir de ulike fargene, kommer vi til å ta for oss litt grunnleggende genetikk.

Kryssingsskjema

Som en praktisk øvelse kan det være nyttig å sette opp et kryssingsskjema for lettere å visualisere og forstå hvordan et enkelt gen nedarves. Har du flere ulike gener involvert må du heller frem med regnekunnskaper, men i begynnelsen er dette skjemaet et fint utgangspunkt.

 

Det er veldig enkelt å lage et kryssingsskjema. Alt du trenger er en liten tabell som ser slik ut:

Opphavsmann: Madprime, Wikimedia Commons - http://en.wikipedia....del_flowers.svg

 

Tegninger er valgfritt! Men tabellen ser altså slik ut. I vårt eksempel er det to blomster som er heterozygote for en egenskap, nemlig lilla farge. Genet som gir denne fargen er dominant, slik at begge blomstene er lilla selv om de bare har én kopi av allelet for lilla farge. Tabellen viser sannsynligheten for resultatet av en parring mellom de to foreldrene. Det vil si at det statistisk sett er 75 % sjanse for at avkommet blir lilla, slik som foreldreblomstene. Vi ser at det er 25 % sannsynlighet for at avkommet blir homozygot for lilla farge (BB), 50 % sannsynlighet for at den blir heterozygot lilla (Bb) og 25 % sannsynlighet for at den ikke blir lilla i det hele tatt, men en annen farge (her hvit; bb). (Disse bokstavene er bare et eksempel og har ikke noe med hestefarger å gjøre). Fordi genet (allelet) som gir den hvite fargen er recessivt, må begge kopiene på dette locuset være like for at blomsten skal bli hvit.

Del 1: Introduksjon til genetikk

Genetikk er læren om gener, og gener er enheter i kroppen som inneholder informasjon om arvematerialet. Genene sitter på kromosomer, og disse kommer som kjent i to varianter: X-kromosom og Y-kromosom. Kromosomene opptrer i par i alle cellene i kroppen, med unntak av kjønnsceller - der opptrer de alene. Hester har 64 kromosomer fordelt på 32 par. I disse sitter arvemassen som bestemmer hvordan hesten skal se ut, og i hvert kromosompar kommer det ene kromosomet fra far og det andre fra mor.

 

Arvemassen kalles altså gener. Hvert gen sitter på et locus (latin: sted, plass, flertall: loci). Hvert locus har plass til to kopier av det genet som hører hjemme der. Disse kopiene kaller vi allel, det vil altså si en variant av et gitt gen. Hvert gen kan ha opptil flere ulike alleler, men det er altså bare plass til to stykker på ett locus. Disse to allelene kan være like eller ulike. Dersom hesten har to like alleler på et locus, sier vi at hesten er homozygot for det allelet eller den egenskapen. Har den to ulike alleler, er hesten heterozygot for allelet/egenskapen.

 

Gener kan være recessive (vikende), dominante eller inkomplett dominante, enkelt forklart. Dersom et gen er dominant, behøves det bare én kopi (allel) av det for at egenskapen det styrer skal vise seg. Et recessivt gen må derimot være tilstede i to kopier for at det skal få noen effekt. Inkomplett dominante gener kommer vi tilbake til senere, med eksempler. Alle kartlagte gener har et navn, som regel noen tall og bokstaver. Til daglig bruker vi forkortelser på én eller noen få bokstaver når vi beskriver genene. Et dominant allel skrives med stor bokstav (eks. N) og et recessivt med liten (eks. n). Ofte vet vi ikke sikkert om hesten har ett eller to dominante alleler, og da skriver vi det slik: N-, hvor bindestreken representerer det allelet vi ikke vet sikkert - det kan være både n og N.

 

Uttrykkene “dominant” og recessivt” brukes om alleler på samme locus. Enkelte fargegener kan overstyre andre fargegener som sitter på andre loci. Da sier vi at det genet som overstyrer et annet gen på et annet locus er epistatisk, mens det genet som blir overstyrt er hypostatisk. Til sist har vi to uttrykk det er greit å ha noenlunde kontroll på: genotype og fenotype. Genotypen er hele hestens genoppsetning, det vil si de faktiske allelene/kopiene som finnes i hestens kromosomer. Fenotypen er derimot hestens utseende, det vil si hvordan genene kommer til uttrykk slik at vi kan se det med det blotte øye. Fenotypen vil naturligvis også påvirkes av miljøfaktorer, og det er viktig å huske på at to hester med veldig lik fenotype kan ha veldig ulik genotype, og motsatt.

Del 2: Grunnfargene, rødt og svart (extension-locuset)

Hittil har vi sett at alle gener har hvert sitt locus (sted på kromosomet), og at alle hester har to kopier (alleler) av ett gen på ett locus. Kopiene kan være like eller ulike - husk at alle hester har alle loci for alle tenkelige farger, de har bare ikke nødvendigvis de kopiene som gir spesielle eller sjeldne farger. En svart hest og en borket hest har samme loci på sine kromosomer, men de har altså ulike alleler (genkopier) på enkelte av dem og dermed altså ulik farge.

Pigment

Først et aldri så lite ord om pigment: Pigment er det stoffet som gir farge til hud, hår og øyne. Cellene som produserer pigment kalles melanocytter. Det finnes mange ulike typer pigment i dyreriket, men hester har to typer: faomelanin (rødt pigment) og eumelanin (svart pigment). Vi kan gå så langt som til å si at rødt og svart er de to grunnleggende fargene en hest kan ha. Når mange hester likevel verken ser svarte eller røde ut, skyldes det ulike andre fargegener som bleker, mørkner, fjerner eller på andre måter modifiserer hestens pigment. Hvite hår i pelsen, hvite flekker og hvite avtegn skyldes komplett fravær av pigment i hår (og ofte hud), slik at hårene ser hvite ut.

Extension

La oss starte med det første og viktigste locuset for å forstå hestens farger, nemlig det som kalles extension i dagligtale. Extension betyr blant annet utbredelse på engelsk, mer om det senere. På dette locuset sitter genet som avgjør hvilken type pigment hesten har. Det fins to alleler av genet, der det dominante (E) gir svart pigment og det recessive (e) gir rødt pigment. En svart hest kan ha genotypen EE (homozygot svart) eller Ee (heterozygot svart), mens en rød hest alltid vil ha genotypen ee.

 

Når vi ikke vet den nøyaktige genotypen til en hest, skriver vi en bindestrek istedenfor den bokstaven vi ikke kan vite sikkert. Om vi ser en svart hest uten å vite noe som helst om foreldre, avkom eller DNA-testresultater, kan vi skrive genotypen dens som E-, der - kan bety enten E eller e.

 

En svart hest har altså minst én kopi av det dominante allelet E, som overstyrer det recessive allelet e. At genet for den røde fargen er recessivt, betyr at en rød hest må ha fått en kopi av det recessive allelet fra begge sine foreldre. Det betyr også at genet for rødt kan skjule seg hos en hest som er svart.

 

Vi setter opp et par kryssingsskjemaer:


E

e

E

EE - homozygot svart

Ee - heterozygot svart

e

Ee - heterozygot svart

ee - rød

I det første har vi to foreldre hester som er heterozygot for svart farge; Ee x Ee. Vi får det samme resultatet som vi så med blomstene i forrige del: 50 % sannsynlighet for heterozygot svart, 25 % sjanse for homozygot svart og  25 % sjanse for rød. Alt i alt er sannsynligheten for et svart føll 75 % med denne krysningen.

 

En homozygot svart hest kan bare gi videre genet for svart når den får avkom. Med en rød partner vil kryssingsskjemaet se slik ut:

E

E

e

Ee - heterozygot svart

Ee - heterozygot svart

e

Ee - heterozygot svart

Ee - heterozygot svart

Alle avkommene blir heterozygote svarte.


Men en heterozygot svart hest (Ee) og en rød partner, vil skjemaet se slik ut:

E

e

e

Ee - heterozygot svart

ee - rød

e

Ee - heterozygot svart

ee - rød

50 % sannsylighet for heterozygot svarte avkom og 50 % sannsynlighet for rød.

 

Det er viktig å huske på at de tallene som kommer frem her, er sjansen for et gitt resultat for hver enkelt parring. Det er ikke slik at dersom du krysser to heterozygot svarte hester tre ganger og får tre svarte føll på rad, så kan du regne med et rødt føll den fjerde gangen.

 

To røde hester (ee x ee) kan som sagt bare få røde avkom, så et kryssingsskjema for denne blandingen er egentlig overflødig.

Copyright © All Rights Reserved